Besifring
er et notasjonssystem som er basert på bokstaver og symboler. Dette
notasjonssystemet sier noe om akkordene, altså harmoniene. Melodi og rytme kan
ikke leses ut fra besifringen.
Så
lenge det har eksistert noter har det forekommet en eller annen form for besifring,
men systemet slik vi kjenner det i dag så dagens lys i begynnelsen av
1900-tallet, da jazzen var i ferd med å etablere seg som musikkform.
Besifringssystemet
er enkelt oppbygd. En akkordangivelse kan deles opp i tre deler. Den første
delen oppgir grunntonen. Den andre delen angir om dette er en dur- eller
mollakkord. Den tredje delen forteller oss hvilke andre toner som skal være med
i denne akkorden.
Etter
hvert vil vi komme tilbake til en mer detaljert gjennomgang av hva de
forskjellige besifringssymbolene betyr.
