Noter - del 4

Vårt tonesystem består av hele og halve trinn. Avstanden mellom C og D er et helt trinn, mens avstanden mellom E og F er et halvt trinn. Det kan man se på et tangentbrett fordi det mellom C og D er en svart tangent, mens mellom E og F er det ingenting. Når man skal skrive noter, og man skal bruke en svart tangent, for eksempel den tangenten mellom C og D, er det to måter å gjøre det på. Man kan heve C-en eller man kan senke D-en. Det gjør man ved hjelp av symboler som forteller oss om en tone skal heves eller senkes. Da trenger man å kjenne til disse symbolene:

Et kryss foran en note betyr at tonen skal heves et halvt trinn, en B foran en note betyr at tonen skal senkes et halvt trinn. Når et av de symbolene står foran en note gjelder den for alle kommende noter for den tonehøyden fram til neste taktstrek. Ved unntak bruker man oppløsningstegnet. Oppløsningstegnet bruker man gjerne også etter taktstreken, men da bare som en påminnelse.

Noen ganger står disse symbolene, eller fortegnene som det heter, helt foran i noten, sånn som her:

eller her:

Da skal alle tonene som ligger på eller mellom de aktuelle notelinjene heves eller senkes. Ved unntak bruker man også her oppløsningstegnet.

For å skape dynamikk i musikken har man noen symboler man bruker for å angi dette. Disse symbolen, som angir styrkegraden, skal stå like under de notene det gjelder. Styrkegradstegnene gjelder helt til det kommer informasjon om endringer. Dette er de viktigste styrketegnene:

Det er ikke mulig å komme med en generell regel om hvor sterk en f, eller hvor svak en p, skal være. Her må man bare gjøre sine egne vurderinger. Men en f skal i hvert fall være sterkere enn en p, en p skal være sterkere enn en pp, osv.