Noter - del 3

Når vi skal bruke noteverdiene til å lage rytmer er vi avhengige av å systematisere det på. Rytmen må forholde seg til en puls, og denne pulsen definerer vi ved å dele musikken inn i takter, som igjen defineres i form av en taktart. Taktene adskilles ved hjelp av taktstreker, vertikale linjer som går gjennom notesystemet. Taktarten oppgis i begynnelsen av notesystemet. Med mindre det skjer noen forandringer holder det å oppgi taktarten én gang.

Det finnes mange forskjellige taktarter, men den vanligste er 4/4:

Det nederste tallet forteller oss hvilken noteverdi pulsen går i, og det øverste tallet forteller hvor mange pulsslag det er i hver takt. I dette tilfellet går pulsen på 4.delene, og det skal altså være 4 4.delsslag i hver takt. Når man ved hjelp av noter lager en rytme som går i 4/4-takt kan det for eksempel se slik ut:

Det finnes som sagt mange forskjellige taktarter. 4/4 er den vanligste, men 3/4 er også mye brukt:

Denne taktarten brukes for eksempel i vals. En rytme i 3/4-takt kan se slik ut:

En annen mye brukt taktart er 6/8:

Det første slaget i hver takt er alltid litt tyngre enn de andre. Det betyr ikke nødvendigvis at tonen som spilles på det slaget skal være så mye sterkere enn de andre, det kan til og med være pauser på det første slaget. Men det første pulsslaget i hver takt er tyngre enn de andre pulsslagene.

Av de mer sjeldne taktartene kan 5/4 nevnes:

Denne taktarten er av de sjeldne, spesielt innenfor den kommersielle musikken. Men det finnes unntak, ”Noen ganger er det all right” av Odd Børretzen og Lars Martin Myhre er et eksempel på bruk av 5/4-takt. ”Seven days” av Sting er et annet eksempel.