Noter - del 2

Denne delen av innføringen handler om noterverdier, altså notenes varighet. Vi har ulike typer noter som står for ulike varigheter. En note i seg selv sier ingenting om den eksakte varigheten i sekunder, men den forteller hvor lenge den varer i forhold til de andre notene. Her er en oversikt over de vanligste noteverdiene:

Den noten med den lengste verdien kaller vi en helnote. Det går to halvnoter på en helnote, to 4.delsnoter på en halvnote, to 8.delsnoter på en 4.delsnote, og to 16.delsnoter på en 8.delsnote. Dermed går det altså 16 16.delsnoter på en helnote. Ved hjelp av de forskjellige noteverdien kan man altså lage rytmer, og noteverdiene kombinert med tonehøyde kan gi oss vakre melodier.

Alle notene med en verdi av en 8.del og mindre har en eller flere faner som henger ned fra notehalsen. Når man har flere sånne noter etter hverandre er det vanlig å binde disse fanene sammen i form av bjelker. To 8.delsnoter etter hverandre vil da se slik ut:

På samme måte vil fire 16.delsnoter etter hverandre se slik ut:

Hva gjør man hvis man vil ha en note tilsvarende verdien av tre 4.delsnoter? Da kan man binde sammen en halvnote med en 4.delsnote. Det gjør man ved hjelp av en bindebue. Eller man kan punktere en halvnote. Det vil si at man setter en prikk etter noten, som betyr at den øker sin verdi med 50 prosent.

Det er også mulig å dele en note i tre, selv om vi vanligvis deler i to. Hvis man vil ha tre noter etter hverandre som til sammen tilsvarer verdien av en fjerdedel kan vi lage en 8.delstriol. Rent matematisk blir det da tre 12.delsnoter, men det begrepet bruker vi ikke. Setter man tallet 3 over de tre 8.delsnotene betyr det at de til sammen utgjør verdien av to 8.delsnoter, eller én 4.delsnote.

For alle disse noteverdiene har man tilsvarende pauseverdier. De bruker man på steder i musikken hvor det ikke skal spilles noe, enten det er over et langt parti i en av stemmen, eller som en del av rytmen. Pauseverdien ser slik ut: