Definisjonen på en akkord er to eller flere toner som utgjør en samklang, enten ved at de spilles samtidig eller ved at de spilles etter hverandre på en måte som gir en akkordisk følelse. Den vanligste formen for akkorder er treklanger. En treklang vil si at tre forskjellige toner utgjør en samklang. Spiller man fire toner samtidig, men hvor én tone oppstår to ganger med en oktavs intervall, er det fremdeles bare en treklang.
Hovedtreklangene er de tre vanligste akkordene innenfor en gitt toneart, tonika, subdominant og dominant. Tonika er akkorden som er bygget på skalaens første trinn, subdominanten er bygget på skalaens fjerde trinn, og dominanten er bygget på skalaens femte trinn. Alle disse akkordene er treklanger, bygget opp av terser. I C-dur er disse akkordene bygget på henholdsvis C, F og G.
Tar man utgangspunkt i en annen toneart vil hovedtreklangene være bygget på andre toner, men på samme trinn i skalaen.
I molltoneartene bruker vi den harmoniske mollskalaen, altså skal det syvende trinnet være høyt. Det vil si at tonika og subdominanten blir mollakkorder, mens dominanten blir en durakkord, selvom vi befinner oss i en molltoneart. I C-moll vil det se slik ut:
Mange enklere låter består av bare tre akkorder, og da er det som regel snakk om hovedtreklangene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar